Gjennom tre år har studentene ved produksjonsteknikk en rekke interessante og varierte fag. Studiet byr på maskintekniske fag, matematikkfag og flere ledelsefag som logistikk og produksjon, markedsføring og Leanledelse. 

 

Her finnes en oversikt over hvilke fag som finnes på bachelor i produksjonsteknikk

 

Første semester

    Emnet er felles for alle ingeniørstudenter og gir en innføring i grunnleggende begreper og metoder i matematisk analyse (derivasjon og integrasjon for funksjoner av én variabel). Faget skal illustrere hvordan matematikk kan være et verktøy for å løse ingeniørfaglige problemstillinger.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Emnet er felles for alle ingeniørstudenter og gir en innføring i grunnleggende begreper og metoder i matematisk analyse (derivasjon og integrasjon for funksjoner av én variabel). Faget skal illustrere hvordan matematikk kan være et verktøy for å løse ingeniørfaglige problemstillinger.

Trykk her for mer informasjon om faget


     Modul I Statikk   Kraften som fundamentalt prinsipp i mekanikken. Kraftsystemer, opplagringssystemer, likevekt for krefter og momenter. Statisk bestemte konstruksjoner i planet, fagverk, leddkonstruksjoner. Friksjon. Tyngdepunkt, flaters første og annet arealmoment. Kraft og momentdiagrammer.   Modul II Fasthetslære   Hooke's lov. Spenninger på grunn av aksialkraft, skjærkraft, bøyemoment og vridning. Knekking. Bøyningsdeformasjoner.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Modul I Statikk

Kraften som fundamentalt prinsipp i mekanikken. Kraftsystemer, opplagringssystemer, likevekt for krefter og momenter. Statisk bestemte konstruksjoner i planet, fagverk, leddkonstruksjoner. Friksjon. Tyngdepunkt, flaters første og annet arealmoment. Kraft og momentdiagrammer.

Modul II Fasthetslære

Hooke's lov. Spenninger på grunn av aksialkraft, skjærkraft, bøyemoment og vridning. Knekking. Bøyningsdeformasjoner.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Emnet omhandler grunnleggende temaer innen kjemi for maskiningeniører (modul 1) og teknisk tegning og måleteknikk (modul 2).   Trykk her for mer informasjon om faget    

 

Emnet omhandler grunnleggende temaer innen kjemi for maskiningeniører (modul 1) og teknisk tegning og måleteknikk (modul 2).

Trykk her for mer informasjon om faget

 


Andre semester

 Dette er det andre av flere emner som til sammen dekker læringsutbyttene i matematikk for graden bachelor i ingeniørfag for maskiningeniører.  Emnets målsetning er å gi studenten et utvidet grunnlag for den matematikken en ingeniør trenger i studiet og utøvelsen av sin yrkeskarriere.   INNHOLD   Komplekse tall, logikk, bevis, mengdelære, parametriserte kurver, funksjoner av flere variable, dobbeltintegral, følger, rekker og konvergens, taylorrekker, fourierrekker, laplacetransformasjon, differenslikninger, differensiallikninger (enkle og system av flere differensiallikninger).   Trykk her for mer informasjon om faget

Dette er det andre av flere emner som til sammen dekker læringsutbyttene i matematikk for graden bachelor i ingeniørfag for maskiningeniører.

Emnets målsetning er å gi studenten et utvidet grunnlag for den matematikken en ingeniør trenger i studiet og utøvelsen av sin yrkeskarriere.

INNHOLD

Komplekse tall, logikk, bevis, mengdelære, parametriserte kurver, funksjoner av flere variable, dobbeltintegral, følger, rekker og konvergens, taylorrekker, fourierrekker, laplacetransformasjon, differenslikninger, differensiallikninger (enkle og system av flere differensiallikninger).

Trykk her for mer informasjon om faget


    En maskinkonstruksjon er som oftest bygget opp av en rekke mindre maskinelementer som kan være føyd sammen ved ulike metoder. I dette emnet gjennomgås de viktigste maskinelementer samt sammenføyning og dimensjonering av disse.   INNHOLD   Spenningsberegning, sveising, skruer, press- og krympeforbindelser, aksler, lagre, tannhjul, reimer og kjeder.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

En maskinkonstruksjon er som oftest bygget opp av en rekke mindre maskinelementer som kan være føyd sammen ved ulike metoder. I dette emnet gjennomgås de viktigste maskinelementer samt sammenføyning og dimensjonering av disse.

INNHOLD

Spenningsberegning, sveising, skruer, press- og krympeforbindelser, aksler, lagre, tannhjul, reimer og kjeder.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Kurset gjennomgår oppbyggingen av materialer som brukes i konstruksjoner. Dette innebærer atombindinger, amorfe og krystallinske materialer, krystallstrukturer og krystallsystem.  Termodynamiske forhold som innebærer faseoverganger skal være kjent samt diffusjon som drivkraft for reaksjoner i materialer. Hvordan materialenes oppbygging påvirker materialegenskaper, og karakteristiske egenskaper for metaller, polymerer, keramer og kompositter.  For metaller vil effekten av varmebehandling, bearbeiding og kjemisk sammensetning av stål og aluminium bli gjennomgått. Testing av materialer både destruktive og ikke destruktive metoder.  Korrosjon som termodynamisk prosess, samt elektokjemiske prosesser som spenningsrekken og den galvaniske serien og typer av korrosjonsbestandige materialer, korrosjonsforebygging.  Faktorer som påvirker materialtilvirking, materialegenskaper og konstruksjoners integritet blir gjennomgått. Dette innebærer grunnleggende kjemi som redoks-reaksjoner, syre-base likevekter og enkel polymerkjemi. Effekten av sveising vil bli gjennomgått.  Betydningen av ulike konstruksjonsmaterialer sin evne til å tåle spenninger i strekk og trykk samt ulike former for svikt i konstruksjonsmaterialer.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Kurset gjennomgår oppbyggingen av materialer som brukes i konstruksjoner. Dette innebærer atombindinger, amorfe og krystallinske materialer, krystallstrukturer og krystallsystem.

Termodynamiske forhold som innebærer faseoverganger skal være kjent samt diffusjon som drivkraft for reaksjoner i materialer. Hvordan materialenes oppbygging påvirker materialegenskaper, og karakteristiske egenskaper for metaller, polymerer, keramer og kompositter.

For metaller vil effekten av varmebehandling, bearbeiding og kjemisk sammensetning av stål og aluminium bli gjennomgått. Testing av materialer både destruktive og ikke destruktive metoder.

Korrosjon som termodynamisk prosess, samt elektokjemiske prosesser som spenningsrekken og den galvaniske serien og typer av korrosjonsbestandige materialer, korrosjonsforebygging.

Faktorer som påvirker materialtilvirking, materialegenskaper og konstruksjoners integritet blir gjennomgått. Dette innebærer grunnleggende kjemi som redoks-reaksjoner, syre-base likevekter og enkel polymerkjemi. Effekten av sveising vil bli gjennomgått.

Betydningen av ulike konstruksjonsmaterialer sin evne til å tåle spenninger i strekk og trykk samt ulike former for svikt i konstruksjonsmaterialer.

Trykk her for mer informasjon om faget


Tredje semester

    Dette faget skal gi studenten en innføring i måleteknikk, sannsynlighetsregning og statistisk metodelære, som en ingeniør trenger for å beskrive og tolke egne og andres resultater. Spesielt skal studenten kunne anvende statistisk metodelære innen måleteknikk.   INNHOLD   Sannsynlighetsregning og diskrete/kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger som f. eks. binomisk, Poisson, normalfordeling og kji-kvadratfordeling. De store talls lov. Punktestimering, intervallestimering og hypotesetesting. Statistisk analyse av måleusikkerhet. Kvalitetssikring og prosesskontroll. Korrelasjon, enkel regresjon.  Praktiske oppgaver med innsamling av måledata. Estimering av standardavvik. Sammenligning av målemetoder. Hvordan ulike feilkilder bidrar til estimert standardavvik i målt signal. Feil som oppstår i AD/DA-omforming.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Dette faget skal gi studenten en innføring i måleteknikk, sannsynlighetsregning og statistisk metodelære, som en ingeniør trenger for å beskrive og tolke egne og andres resultater. Spesielt skal studenten kunne anvende statistisk metodelære innen måleteknikk.

INNHOLD

Sannsynlighetsregning og diskrete/kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger som f. eks. binomisk, Poisson, normalfordeling og kji-kvadratfordeling. De store talls lov. Punktestimering, intervallestimering og hypotesetesting. Statistisk analyse av måleusikkerhet. Kvalitetssikring og prosesskontroll. Korrelasjon, enkel regresjon.

Praktiske oppgaver med innsamling av måledata. Estimering av standardavvik. Sammenligning av målemetoder. Hvordan ulike feilkilder bidrar til estimert standardavvik i målt signal. Feil som oppstår i AD/DA-omforming.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Emnet omhandler grunnleggende temaer innen fagfeltet elektro og automasjon.   INNHOLD    Modul 1  : Innføring i elektromagnetisme. Grunnleggende elektroteknikk med fokus på likestrøms- og vekselstrømskretser. Trefasesystemer. Effekt- og energiberegning i elektriske systemer. Grunnleggende måleteknikk.  Modul 2 : Elektriske vekselstrømsmaskiner. Transformator, synkronmaskin og asynkronmaskin.   Modul 3  : Styrings- og overvåkningsteknikk i elektriske systemer. Programmerbare logiske styringssystemer PLS. Skjemateknikk.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Emnet omhandler grunnleggende temaer innen fagfeltet elektro og automasjon.

INNHOLD

Modul 1 : Innføring i elektromagnetisme. Grunnleggende elektroteknikk med fokus på likestrøms- og vekselstrømskretser. Trefasesystemer. Effekt- og energiberegning i elektriske systemer. Grunnleggende måleteknikk.

Modul 2 : Elektriske vekselstrømsmaskiner. Transformator, synkronmaskin og asynkronmaskin.

Modul 3 : Styrings- og overvåkningsteknikk i elektriske systemer. Programmerbare logiske styringssystemer PLS. Skjemateknikk.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Kursets formål er å gi studentene kunnskap og forståelse for material og produksjonsstyring. Videre gir kurset innsikt i styring og ledelse av logistikkprosesser.   INNHOLD   Ulike produksjonsformer, styrings ¿ og beordringsprinsipper, ferdiglagerstyrt, behovsstyrt og flaskehalssturt produksjon, logistikksystemenes ytelse og effektivitet, distribusjon, godstransport, grønn logistikk, utvikling av leverandørrelasjoner, logistikk som konkurransestrategi, prinsipper for å skape effektive logistikkprosesser.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Kursets formål er å gi studentene kunnskap og forståelse for material og produksjonsstyring. Videre gir kurset innsikt i styring og ledelse av logistikkprosesser.

INNHOLD

Ulike produksjonsformer, styrings ¿ og beordringsprinsipper, ferdiglagerstyrt, behovsstyrt og flaskehalssturt produksjon, logistikksystemenes ytelse og effektivitet, distribusjon, godstransport, grønn logistikk, utvikling av leverandørrelasjoner, logistikk som konkurransestrategi, prinsipper for å skape effektive logistikkprosesser.

Trykk her for mer informasjon om faget


Fjerde semester

3d-1.png
    Studentene skal få oversikt over de viktigste bearbeidingsmetodene innen maskinindustrien, kunnskaper om hvordan bearbeidingsprosesser påvirker materialegenskapene og kunnskaper om hvordan ulike bearbeidingsmetoder påvirker design av produkter. Planlegge og organisere bruk av automater, roboter og generell automatisering.   INNHOLD       Tilvirkning   Støping, plastisk forming, sammenføyning, pulvermetallisk, sponfraskillende bearbeiding   Automatisering   Automater, produksjonsplanlegging, roboter, P&ID, ulike styringsmetoder   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Studentene skal få oversikt over de viktigste bearbeidingsmetodene innen maskinindustrien, kunnskaper om hvordan bearbeidingsprosesser påvirker materialegenskapene og kunnskaper om hvordan ulike bearbeidingsmetoder påvirker design av produkter. Planlegge og organisere bruk av automater, roboter og generell automatisering.

INNHOLD

 

Tilvirkning

Støping, plastisk forming, sammenføyning, pulvermetallisk, sponfraskillende bearbeiding

Automatisering

Automater, produksjonsplanlegging, roboter, P&ID, ulike styringsmetoder

Trykk her for mer informasjon om faget


    Emnet skal gi studentene kunnskap i regler og standarder for teknisk tegning og maskintegning i 3-D. Studentene skal kunne fremstille maskintegninger og utføre styrke- beregning med DAK-programmet programmet Pro/Engineer, Pro/Mechanica, Abaqus og Ansys.  Elementmetoden eller "Finite Element Method - FEM", er en numerisk metode som har en sentral posisjon når det gjelder styrkeberegninger og beregning av deformasjoner i konstruksjoner. Metoden benyttes også for beregning av strømning, varmeledning og andre typer feltberegninger   INNHOLD   Opplagerkreftene, punktlast, jevnt fordelte laster, fagverk, massegeometri, spenningstyper, sikkerhetsfaktor, kombinert lastevirkning.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Emnet skal gi studentene kunnskap i regler og standarder for teknisk tegning og maskintegning i 3-D. Studentene skal kunne fremstille maskintegninger og utføre styrke- beregning med DAK-programmet programmet Pro/Engineer, Pro/Mechanica, Abaqus og Ansys.

Elementmetoden eller "Finite Element Method - FEM", er en numerisk metode som har en sentral posisjon når det gjelder styrkeberegninger og beregning av deformasjoner i konstruksjoner. Metoden benyttes også for beregning av strømning, varmeledning og andre typer feltberegninger

INNHOLD

Opplagerkreftene, punktlast, jevnt fordelte laster, fagverk, massegeometri, spenningstyper, sikkerhetsfaktor, kombinert lastevirkning.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Emnet gir en innføring i teori og metoder innen drift og vedlikeholdsteknikk , om analysemetoder for vurdering av risiko, kritikaliteter og konsekvensen av risikofaktorer. Det gis også en innføring i ledelse av drift og vedlikeholds funksjoner og det fokuseres på kravene til sikkerhet.   INNHOLD   -  Drift og vedlikeholdets målsetting og betydning for driftsregularitet, helse miljø, og økonomi   -   Strategier, måltall og målstyring   -   Utforming av drifts- og vedlikeholdsorganisasjonen   -   Kvalitetsstyring av drift-, modifikasjon og vedlikeholds funksjoner, herunder HMS   -   Vedlikeholdstyper, sviktmodeller, terminologi   -   Drifts- og vedlikeholds optimalisering   -   Pålitelighetsteknikk   -   Grunnleggende risiko- og sårbarhetsanalyse; feilmodi- og feileffektanalyse (FMECA), FTA og ETA (Fault Tree      Analysis and Event Tree Analysis), HAZOP-analyse, ROT årsaksanalyse   -   Vedlikeholdskonsepter; LCC, RCM, RBI, TPM   -   Tilstandskontroll (TK) (Vibrasjonsmålinger, oljeanalyse, ikke destruktive prøvemetoder (NDT)   -   IKT- baserte vedlikeholdssystemer      Trykk her for mer informasjon om faget

 

Emnet gir en innføring i teori og metoder innen drift og vedlikeholdsteknikk , om analysemetoder for vurdering av risiko, kritikaliteter og konsekvensen av risikofaktorer. Det gis også en innføring i ledelse av drift og vedlikeholds funksjoner og det fokuseres på kravene til sikkerhet.

INNHOLD

-  Drift og vedlikeholdets målsetting og betydning for driftsregularitet, helse miljø, og økonomi

-  Strategier, måltall og målstyring

-  Utforming av drifts- og vedlikeholdsorganisasjonen

-  Kvalitetsstyring av drift-, modifikasjon og vedlikeholds funksjoner, herunder HMS

-  Vedlikeholdstyper, sviktmodeller, terminologi

-  Drifts- og vedlikeholds optimalisering

-  Pålitelighetsteknikk

-  Grunnleggende risiko- og sårbarhetsanalyse; feilmodi- og feileffektanalyse (FMECA), FTA og ETA (Fault Tree      Analysis and Event Tree Analysis), HAZOP-analyse, ROT årsaksanalyse

-  Vedlikeholdskonsepter; LCC, RCM, RBI, TPM

-  Tilstandskontroll (TK) (Vibrasjonsmålinger, oljeanalyse, ikke destruktive prøvemetoder (NDT)

-  IKT- baserte vedlikeholdssystemer

 

Trykk her for mer informasjon om faget


Femte semester

I dette semesteret skal det velges tre valgfag som du finner mest interessant. Det er også mulighet for utveksling dette semesteret. Se mer om utveksling her.

 

    Kursets formål er å gi studentene kunnskap og forståelse for markedsføringens sentrale plass i virksomhetens verdiskaping. Kurset skal gi en innføring i viktige problemstillinger innen industriell og internasjonal markedsføring samt innsikt i hvordan en kan lede og utvikle innkjøpsfunksjonen i en organisasjon.   INNHOLD   - Markedsføringens oppgave, rammer og omgivelser på bedriftsmarkedet.  - Analyse av markeder, etterspørsel og kjøpsadferd på bedriftsmarkedet.  - Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør, strategivurderinger, segmentering og posisjonering.  - Vurdering og valg av produktstrategi og markedskanaler.  - Markedskommunikasjon og salg.  - Internasjonalt salg og kulturforståelse.  - Innkjøpsfunksjonen og dens omgivelser.  - Forsyningsledelse og strategiutvikling.  - Anskaffelsesprosessen og beslutningsanalyse.  - Leverandørklassifisering og tilbudsevaluering.      Trykk her for mer informasjon om faget

 

Kursets formål er å gi studentene kunnskap og forståelse for markedsføringens sentrale plass i virksomhetens verdiskaping. Kurset skal gi en innføring i viktige problemstillinger innen industriell og internasjonal markedsføring samt innsikt i hvordan en kan lede og utvikle innkjøpsfunksjonen i en organisasjon.

INNHOLD

- Markedsføringens oppgave, rammer og omgivelser på bedriftsmarkedet.

- Analyse av markeder, etterspørsel og kjøpsadferd på bedriftsmarkedet.

- Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør, strategivurderinger, segmentering og posisjonering.

- Vurdering og valg av produktstrategi og markedskanaler.

- Markedskommunikasjon og salg.

- Internasjonalt salg og kulturforståelse.

- Innkjøpsfunksjonen og dens omgivelser.

- Forsyningsledelse og strategiutvikling.

- Anskaffelsesprosessen og beslutningsanalyse.

- Leverandørklassifisering og tilbudsevaluering.

 

Trykk her for mer informasjon om faget


    Studenten tilegner seg basiskunnskaper som er nødvendige for å følge undervisningen innen energitekniske emner. Prosjektering og dimensjonering av varme- og kuldetekniske prosesser forutsetter kunnskap om termodynamikk. Faget er grunnleggende til alle energi- og prosessorienterte fag ved Institutt for Maskin- og marinfag.   INNHOLD   Egenskaper av rene stoffer. Termodynamikkens 1. hovedsetning anvendt på lukket og åpent system. Termodynamikkens 2. hovedsetning. Entropi. Eksergi. Ideelle kretsprosesser for gass- og dampkraft. Varmevekslere og varmegjennomgang.      Trykk her for mer informasjon om faget

 

Studenten tilegner seg basiskunnskaper som er nødvendige for å følge undervisningen innen energitekniske emner. Prosjektering og dimensjonering av varme- og kuldetekniske prosesser forutsetter kunnskap om termodynamikk. Faget er grunnleggende til alle energi- og prosessorienterte fag ved Institutt for Maskin- og marinfag.

INNHOLD

Egenskaper av rene stoffer. Termodynamikkens 1. hovedsetning anvendt på lukket og åpent system. Termodynamikkens 2. hovedsetning. Entropi. Eksergi. Ideelle kretsprosesser for gass- og dampkraft. Varmevekslere og varmegjennomgang.

 

Trykk her for mer informasjon om faget


    Emne skal gi studentene grunnleggende kunnskaper om Totalkvalitetsledelse, Forbedringsledelse /Leanledelse samt ledelse av kontinuerlig forbedringsarbeid.   INNHOLD   - Konsepter, filosofi, ledelse og lederskap, begreper, metoder og teknikker for kvalitets- og Lean ledelse.  - QFD, kvalitetsforbedring (PDCA og A3 kommunikasjon) samt gjennomføring av forbedringsprosjekter.  - Kundeverdi, Kanomodell, kvalitetsplanlegging og metoder og teknikker for kontinuerlig forbedring.  - Deming`s System of Profound Knowledge (SoPK)  - Ferdighetstrening i observasjon, visualisering, coaching og teamledelse (Leanspill)  - Ståstedsanalyse, Flyt, verdistrømsanalyse (VSM) og utvikling av masterplan / tiltaksplan.      Trykk her for mer informasjon om faget

 

Emne skal gi studentene grunnleggende kunnskaper om Totalkvalitetsledelse, Forbedringsledelse /Leanledelse samt ledelse av kontinuerlig forbedringsarbeid.

INNHOLD

- Konsepter, filosofi, ledelse og lederskap, begreper, metoder og teknikker for kvalitets- og Lean ledelse.

- QFD, kvalitetsforbedring (PDCA og A3 kommunikasjon) samt gjennomføring av forbedringsprosjekter.

- Kundeverdi, Kanomodell, kvalitetsplanlegging og metoder og teknikker for kontinuerlig forbedring.

- Deming`s System of Profound Knowledge (SoPK)

- Ferdighetstrening i observasjon, visualisering, coaching og teamledelse (Leanspill)

- Ståstedsanalyse, Flyt, verdistrømsanalyse (VSM) og utvikling av masterplan / tiltaksplan.

 

Trykk her for mer informasjon om faget


    Studentene skal gjennom utplassering i bedrift få verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Studentene skal være utplassert hos oppdragsgiver på faste dager i uken. Valg av dager koordineres mot timeplanen for andre emner.Påmelding til emnet skjer innen fastsatt frist semesteret før emnet skal tas.   INNHOLD   Studenten må selv skaffe seg praksisplass. Bedrift og praksisplass må godkjennes av Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen. Studenten søker på praksisplass gjennom utarbeidet CV, søknad samt intervju hos aktuell bedrift. Bedriften innvilger praksisplass i samråd med Høgskolen i Bergen.  I praksisperioden skal studenten delta aktivt innen bedriftens ingeniørrelaterte arbeidsoppgaver som naturlig hører til innenfor det studieprogram man tilhører. Skriftlig og muntlig rapportering skjer til kontaktperson ved Høgskolen i Bergen. Det skal utarbeides en skriftlig kontrakt mellom studenten, Høgskolen i Bergen og praksisplassen.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Studentene skal gjennom utplassering i bedrift få verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Studentene skal være utplassert hos oppdragsgiver på faste dager i uken. Valg av dager koordineres mot timeplanen for andre emner.Påmelding til emnet skjer innen fastsatt frist semesteret før emnet skal tas.

INNHOLD

Studenten må selv skaffe seg praksisplass. Bedrift og praksisplass må godkjennes av Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen. Studenten søker på praksisplass gjennom utarbeidet CV, søknad samt intervju hos aktuell bedrift. Bedriften innvilger praksisplass i samråd med Høgskolen i Bergen.

I praksisperioden skal studenten delta aktivt innen bedriftens ingeniørrelaterte arbeidsoppgaver som naturlig hører til innenfor det studieprogram man tilhører. Skriftlig og muntlig rapportering skjer til kontaktperson ved Høgskolen i Bergen. Det skal utarbeides en skriftlig kontrakt mellom studenten, Høgskolen i Bergen og praksisplassen.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Dette kurset er et valgfritt emne for bachelor-studenter ved institutt for maskin- og marinfag. Kurset dekker de klassiske innledende spørsmålene samt OOP (objektorientert programmering) og hendelsesdrevet programmering.  Det legges vekt på verdien av numerisk matematikk for praktiske tekniske problemer. Engelsk vil være arbeidsspråket gjennom hele kurset. Deltakelse i formelle studiegruppene vil bli pålagt.   INNHOLD   Kurset vil feie gjennom store deler av de matematiske og mekaniske disipliner. Teknikker og problemløsning vil bli demonstrert av videoer akkompagnert kode.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Dette kurset er et valgfritt emne for bachelor-studenter ved institutt for maskin- og marinfag. Kurset dekker de klassiske innledende spørsmålene samt OOP (objektorientert programmering) og hendelsesdrevet programmering.

Det legges vekt på verdien av numerisk matematikk for praktiske tekniske problemer. Engelsk vil være arbeidsspråket gjennom hele kurset. Deltakelse i formelle studiegruppene vil bli pålagt.

INNHOLD

Kurset vil feie gjennom store deler av de matematiske og mekaniske disipliner. Teknikker og problemløsning vil bli demonstrert av videoer akkompagnert kode.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Emnet skal, for studenter som tar bachelorgrad ved Institutt for byggfag og Institutt for maskin- og marinfag, dekke de deler av matematikk og fysikk som kreves for å kunne søke på en toårig masterutdanning ved HiB eller andre utdanningsinstitusjoner.  Klassisk teori for funksjoner i flere variabler, herunder flervariabel-varianter av analysens fundamentalteorem, utgjør fellesdelen i matematikk som er inneholdt i emnene MAT150, MAT151 og MAT152.  Det skal gi et bredere faglig grunnlag i fysikk slik at kandidaten kan anvende sine ferdigheter i fysikk i utvikling av løsninger for  ingeniørproblemstillinger.   INNHOLD    Kalkulus   Romkurver, linje-/flate-/multiple integral, Stokes-, Greens-, divergensteoremet, vektoranalyse, modellering.   Fysikk   Elektrostatikk, magnetisme, elektromagnetisk induksjon, elektriske kretser, halvleder teknologi (dioder, transistorer, forsterkere), Bølgefysikk (svingninger, mekaniske bølger, lydbølger og lys), varmelære, kinetisk gassteori, varmetransport.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Emnet skal, for studenter som tar bachelorgrad ved Institutt for byggfag og Institutt for maskin- og marinfag, dekke de deler av matematikk og fysikk som kreves for å kunne søke på en toårig masterutdanning ved HiB eller andre utdanningsinstitusjoner.

Klassisk teori for funksjoner i flere variabler, herunder flervariabel-varianter av analysens fundamentalteorem, utgjør fellesdelen i matematikk som er inneholdt i emnene MAT150, MAT151 og MAT152.

Det skal gi et bredere faglig grunnlag i fysikk slik at kandidaten kan anvende sine ferdigheter i fysikk i utvikling av løsninger for  ingeniørproblemstillinger.

INNHOLD

Kalkulus

Romkurver, linje-/flate-/multiple integral, Stokes-, Greens-, divergensteoremet, vektoranalyse, modellering.

Fysikk

Elektrostatikk, magnetisme, elektromagnetisk induksjon, elektriske kretser, halvleder teknologi (dioder, transistorer, forsterkere), Bølgefysikk (svingninger, mekaniske bølger, lydbølger og lys), varmelære, kinetisk gassteori, varmetransport.

Trykk her for mer informasjon om faget


     Engelsk språk og kultur  innbefatter varierte skriftlige og muntlige språkøvinger og arbeid med tekster i ulike sjangere. Utdanningen gir innføring i yrkesrettet bruk av engelsk. I tillegg til sakprosa om ulike emner vil studenten måtte lese noen skjønnlitterære tekster.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Engelsk språk og kultur innbefatter varierte skriftlige og muntlige språkøvinger og arbeid med tekster i ulike sjangere. Utdanningen gir innføring i yrkesrettet bruk av engelsk. I tillegg til sakprosa om ulike emner vil studenten måtte lese noen skjønnlitterære tekster.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Kandidatene skal i emnet avtalerett og forhandlinger både ha forståelse for hvordan to eller flere parter med delvis motstridende interesser kan komme fram til beslutninger av god kvalitet og hvordan juridisk metode brukes til å løse praktiske avtalerettslige forhold.  Innhold  Emnet avtalerett og forhandlinger vil tematisk bli behandlet slik at en ser på de ulike forhandlingsprosessene samtidig som en behandler ulike avtalerettslige virkningene. Under forhandlingene skal en lære om fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger, og mekling (assisterte forhandlinger). I avtaleretten vil en behandle avtaleinngåelsen, fullmakter, avtaletolkning, ugyldighetgrunner og særtrekk ved ulike avtaletyper.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Kandidatene skal i emnet avtalerett og forhandlinger både ha forståelse for hvordan to eller flere parter med delvis motstridende interesser kan komme fram til beslutninger av god kvalitet og hvordan juridisk metode brukes til å løse praktiske avtalerettslige forhold.

Innhold

Emnet avtalerett og forhandlinger vil tematisk bli behandlet slik at en ser på de ulike forhandlingsprosessene samtidig som en behandler ulike avtalerettslige virkningene. Under forhandlingene skal en lære om fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger, og mekling (assisterte forhandlinger). I avtaleretten vil en behandle avtaleinngåelsen, fullmakter, avtaletolkning, ugyldighetgrunner og særtrekk ved ulike avtaletyper.

Trykk her for mer informasjon om faget


Sjette SEMESTER

    Studentene skal gjennomføre en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet. Arbeidet skal utføres i grupper og kan være et samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat, eller den kan inngå i utdanningens satsing på forskning og utvikling.  Pedagogiske arbeidsformer  Forelesninger og veiledning. Prosjektarbeid der 2-4 studenter arbeider sammen i en prosjektgruppe. Grupper med én deltaker kan unntaksvis tillates.  Forkunnskaper  120 studiepoeng, inkludert alle førsteklassefag og eventuelle fordypningsfag som oppgaven bygger på, skal være bestått før tildeling av hovedprosjekt, dersom dette gjøres etter 5. semester. Dersom tildeling gjøres etter 4. semester reduseres studiepoengkravet til 100. Etter gjennomført utdanningssamtale kan dispensasjon gis.   Trykk her for mer informasjon om faget

 

Studentene skal gjennomføre en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet. Arbeidet skal utføres i grupper og kan være et samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat, eller den kan inngå i utdanningens satsing på forskning og utvikling.

Pedagogiske arbeidsformer

Forelesninger og veiledning. Prosjektarbeid der 2-4 studenter arbeider sammen i en prosjektgruppe. Grupper med én deltaker kan unntaksvis tillates.

Forkunnskaper

120 studiepoeng, inkludert alle førsteklassefag og eventuelle fordypningsfag som oppgaven bygger på, skal være bestått før tildeling av hovedprosjekt, dersom dette gjøres etter 5. semester. Dersom tildeling gjøres etter 4. semester reduseres studiepoengkravet til 100. Etter gjennomført utdanningssamtale kan dispensasjon gis.

Trykk her for mer informasjon om faget


    Siktemålet er å styrke studentenes kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) når det gjelder å delta, organisere lede og bidra til nyskaping i eksisterende virksomhet og utvikling og etablering av ny virksomhet.   Innhold  - Om innovasjon i eksisterende virksomheter, verdiskaping og entreprenørskap  - Om innovasjonssystemet, næringsklynger og verdikjeder   -  Fra idé til forretningsidé   -  Immaterielle rettigheter, forretningsmodeller; strategisk planlegging,   -  Utarbeiding og vurdering av forretningsplaner, markedsplanlegging og markedsføring   -  Innføring i finansregnskap & regnskapsanalyse   -  Innføring i driftsregnskap & kalkulasjon   -  nvestering og finansiering   -  edelse og teamutvikling, endringsledelse og organisasjonsteorier   -  Om bedriftens samfunnsansvar, utfordringer knyttet til miljø og bærekraft og etiske utfordringer for ingeniører og foretak.   -  Den norske/nordiske arbeidslivsmodell       Trykk her for mer informasjon om faget

 

Siktemålet er å styrke studentenes kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) når det gjelder å delta, organisere lede og bidra til nyskaping i eksisterende virksomhet og utvikling og etablering av ny virksomhet. 

Innhold

- Om innovasjon i eksisterende virksomheter, verdiskaping og entreprenørskap

- Om innovasjonssystemet, næringsklynger og verdikjeder

Fra idé til forretningsidé

Immaterielle rettigheter, forretningsmodeller; strategisk planlegging,

Utarbeiding og vurdering av forretningsplaner, markedsplanlegging og markedsføring

Innføring i finansregnskap & regnskapsanalyse

Innføring i driftsregnskap & kalkulasjon

nvestering og finansiering

edelse og teamutvikling, endringsledelse og organisasjonsteorier

Om bedriftens samfunnsansvar, utfordringer knyttet til miljø og bærekraft og etiske utfordringer for ingeniører og foretak.

Den norske/nordiske arbeidslivsmodell

 

Trykk her for mer informasjon om faget